Med Dagros’ hvite gull på tanken

I denne artikkelserien møter vi tungbilsjåfører under 30 år. Vi blir bedre kjent med dem, får høre hvorfor de valgte yrket, hva de tenker om fremtiden i transportnæringen, og hvilke råd de vil gi til andre som vurderer samme vei.  

• Navn: Mathias Lusæter 
• Alder: Fyller 21 i november 
• Bor: Egen enebolig på Lesja 
• Jobb: Kjører melk for Tine 
• Arbeidsgiver: Lesja Bilruter 
• Kjører privat: 2017 VW Caddy 
• Sivil status: Samboer  

Da Mathias skulle velge videregående utdanning, var valget derfor enkelt. Han gikk først et år på teknologi- og industrifag på Otta, før han fortsatte med transport- og logistikkfaget. 

Tidlig oppe 

Det er en mørk septembermorgen med litt regn i lufta da NLF Magasinet møtte Mathias i den vakre Lesjabygda, hvor han har vokst opp og bor. Klokka har passert 05.30, i dag skal han hente melk fra ni bønder i nærområdet før han leverer melka til Tines store anlegg på Frya i Ringebu. Mathias er lommekjent og ratter Volvo 540-en rolig og trygt på de smale gårdsveiene i mørket, men det er godt med de fire store ekstralysene som Volvoen har på førerhytta. 

Volvoen er en lånebil som Mathias kjører i påvente av at den nye Scaniaen skal komme fra Danmark med påbygget. Han innrømmer at det skal bli litt stas med den nye bilen.  

– Volvo er bra, men Scania er best, smiler han. 

Vegene er for smale og gårdsplassene for trange til at Mathias kan kjøre med henger. Etter å ha tanket opp de første titusen liter med Dagros’ hvite gull i tankbilen, må han kjøre til parkeringsplassen hvor hengeren står og fylle over melka til tanken. Så kjører han tilbake og fortsetter ruta. 

Lesja Bilruter 

Mathias har kjørt for Lesja Bilruter siden oktober 2024, og her tok han fagbrevet i juli i år. Lærlingetiden startet i Venås Transport, der han kjørte langkjøring mellom Ålesund og Oslo. 

– Jeg trivdes godt med dette også, forteller han. Men det ble lite fritid. Med nyinnkjøpt eldre bolig som trengte mye oppussing, passet det bedre med turnusen med melkekjøring. Her kjører jeg 13 dager i måneden. Jeg ble tatt imot med åpne armer, og det var ekstra kjekt at jeg kjente flere som jobbet der fra før. 

Lesja Bilruter har historie tilbake til 1924 (hundreårsfeiring i fjor!) og startet med egentransport til ysteriet. Eierformen som andelslag ble videreført, og selskapet eies fortsatt av gårdbrukerne i Lesja. Lesja Innkjøpslags transportvirksomhet markedsføres under navnet Lesja Bilruter. I tillegg til kjøring for Tine har selskapet også busstransport, bulktransport for Felleskjøpet og kranbil. 

Prikker til besvær 

På tross av sin unge alder har Mathias rukket å få noen prikker i førerkortet, faktisk såpass at han mistet lappen i en periode. 

– Dette er ikke noe jeg er stolt av, naturlig nok, men jeg har lært og er nok en roligere og bedre sjåfør nå, forteller han. I perioden jeg var uten førerkort jobbet jeg som «grøftegutt» i Lesja Bulldozerlag, så jeg ble ikke arbeidsledig. Men det var godt å komme bak rattet i lastebilen igjen. 

Aktiv på fritida 

Mathias kjøpte huset til broren sin i Lesja sentrum i mars i år, da han skulle flytte til Vågå. 

– Det var mye jeg hadde lyst til å gjøre med huset, forteller han. Med god hjelp av familie og venner og bruk av både tid og penger begynner det snart å bli ferdig. Han er også aktiv i Bygdeungdomslaget, hvor han også har sittet i styret i en periode. – Målet med arbeidet her er å få ting til å skje i bygda, sier han. 

– Jeg anbefaler sjåføryrket varmt. Det jeg liker best, er den fine kjøringa i hjembygda mi. Det er variasjon og fine turnusordninger. Det er et yrke med masse muligheter, og det bør være lett å få jobb i overskuelig fremtid, avslutter den blide karen fra Lesja.