Forbundet er positive til at det fra 2026 innføres løyvekrav for varebiler mellom 2,5 og 3,5 tonn, men advarer nå mot at regelverket kan skape nye smutthull. 

– Vi frykter at løyvekravet kun for kjøretøy over 2,5 tonn vil føre til et ras av salg av biler like under grensen. Alle som benytter kjøretøy til varelevering mot betaling, uavhengig av vekt, bør omfattes av løyveplikt, sier administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk. 

Forbundet etterlyser også bedre samordning mellom offentlige instanser, ettersom dagens ulike grenser for minstelønn, løyve og HMS-kort gjør det vanskelig å oppnå helhet og like konkurransevilkår. 

– Seriøse aktører skal ikke tape i konkurransen fordi andre utnytter regelverksmessige smutthull. Vi trenger et helhetlig regelverk som gjelder hele bransjen, sier Gravråk. 

Bekymringsfull utvikling i bud- og varebilbransjen 

En fersk Fafo-rapport bekrefter NLFs bekymring. Rapporten viser at deler av varebil- og budbilbransjen utnytter sårbare grupper. Mange arbeidere har lave inntekter, lange arbeidsdager og uforutsigbare vilkår, og blir i stor grad styrt av digitale systemer som bestemmer pris, oppdrag og arbeidstid. 

Mens varebiler typisk brukes til levering av varer mot betaling for firmaer, kjennetegnes budbilbransjen ofte av mindre kjøretøy og kortere oppdrag, med mange som lever av flere småoppdrag samtidig. Dette gir økt risiko for sosial dumping og utnyttelse. 

– Vi ser at deler av bransjen bidrar til en undergraving av ordnede forhold i transportnæringen. Dette kan vi ikke akseptere, sier Gravråk. 

Kriminelle bakmenn og en ny underklasse 

Rapportene fra Fafo og SSB viser at mange budbil-sjåfører er blant de fattigste i Norge. Nesten halvparten av selvstendig næringsdrivende bud tjener under 220.000 kroner i året, og snittinntekten ligger rundt 40 prosent lavere enn for andre næringsdrivende. 

Oslo-politiet har også slått alarm om at budbransjen er infiltrert av kriminelle bakmenn som utnytter sjåfører gjennom svart arbeid og dårlige boforhold. 

– Dette skaper et B-lag i arbeidslivet og en ny underklasse. Dersom vi ikke tar grep, risikerer vi å bygge opp et parallelt samfunn uten de rettigheter og muligheter som den norske arbeidslivsmodellen skal gi, sier Gravråk.  

 

Funn fra Fafo og SSB om bud- og varebilbransjen: 

  • Nesten halvparten av selvstendig næringsdrivende bud tjener under 220.000 kroner i året. 
  • Snittinntekten i bransjen ligger rundt 40 prosent lavere enn andre næringsdrivende. 
  • Bud og renholdere er blant de aller fattigste når man ser på både inntekt og formue. 
  • Bransjene har en svært høy andel innvandrere, ofte med svake nettverk i Norge. 
  • Mange må jobbe for flere apper samtidig – Wolt, Foodora, taxi eller pakkelevering – for å klare seg økonomisk. 
  • Politiet har avdekket at kriminelle bakmenn utnytter sjåfører i budbransjen.