Dette skriver Pål E. J. Olsen, fylkesleder i Norges Lastebileier-Forbund Finnmark. Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Vi gjengir innlegget her:
Nord universitet-rapporten peker på at kontraktene for vinterdrift er blitt stadig større og færre, under dekke av «effektivisering». Resultatet er at de lokale entreprenørene som tidligere hadde detaljkunnskap om vær, vind og utfordringer på hver fjellovergang, nå er ute av bildet. Konsekvensen er mindre fleksibilitet, mindre beredskap og en etat som sitter for langt unna virkeligheten.
I Finnmark merkes det hver vinter: Når værmeldingen varsler om ising og regn på kald asfalt flere døgn i forveien, er det likevel ikke forhåndsstrødd når dagen kommer. Tungbilene står fast, trailere spinner, og fisken som skulle til markedet taper verdi. Men i møtelokalene sørpå er det sikkert skrevet en ny «evalueringsrapport».
Effektivisering som dekke for nedbygging
Ordet effektivisering brukes flittig. I praksis betyr det færre folk, dårligere beredskap og lengre responstid. Entreprenører vinner anbud på lav pris, og da får man også lav innsats. Rapporten fra Nord universitet sier det tydelig: insentivene i dagens kontrakter premierer pris, ikke kvalitet. Når vinterdrift reduseres til et regnestykke i Excel, går det som det går: man sparer på alt, unntatt konsekvensene.
Lokalkunnskap må tilbake
Det finnes ingen algoritme som kan erstatte den lokalkunnskapen som en maskineier fra Alta, Lakselv eller Tana har. De vet hvor fokksnøen legger seg først, og hvor isen alltid danner seg under brua. Rapporten peker nettopp på at denne typen lokal kompetanse har forsvunnet ut av systemet. Resultatet er dårligere tilpasning, og veier som ikke står klare når været snur.
Etaten med gullfisk-hukommelse
Spørsmålet er om denne rapporten, som flere før den, bare skal havne i arkivet hos Statens vegvesen. Det er liten grunn til optimisme. Erfaringen er at slike rapporter blir «tatt til orientering» og glemt før neste budsjettmøte. I Vegvesenet varer minnene omtrent like lenge som et strølag på E6 gjennom Ifjordfjellet i sørvest kuling.
Dette må endres – nå
NLF Finnmark forventer handling, ikke flere analyser. Vi krever:
1. Prioritering av fisketransport-veier i nord – disse er nasjonale eksportårer, ikke lokalveier.
2. Forhåndsstrøing som hovedregel – når det meldes null grader og regn, skal tiltak settes inn før ulykkene skjer.
3. Mindre og mer lokale kontrakter – entreprenører med lokalkunnskap må tilbake.
4. Kvalitet foran pris – vinterdrift er samfunnssikkerhet, ikke et lavprisprodukt.
Tiden for bortforklaringer er over
Statens vegvesen snakker gjerne om nullvisjon for ulykker. Det er bra. Men etaten burde kanskje også ha en nullvisjon for ansvarsfraskrivelse. Rapporten fra Nord universitet gir klare svar. Nå trengs det politisk ryggrad til å gjøre noe med det.
Hvis vinterdriften fortsetter som før, må vi bare erkjenne én ting: Det er ikke bare veiene i Nord-Norge som er glatte – det er også styringen.