Over 1 500 nominasjoner fra hele landet har kommet inn, og nå er ti finalister klare. Fagjuryen, som blant annet inkluderer NLFs administrerende direktør Knut Gravråk, har vurdert veiene ut fra sikkerhet, fremkommelighet og betydning for hverdagsliv, beredskap og næringsliv.
– Over 1 500 innsendte forslag viser at dette treffer en nerve. Dårlige fylkesveier er ikke bare en daglig irritasjon, men en bremsekloss for hele lokalsamfunn, og det må tas tak i, sier NLF-direktør Knut Gravråk.
Her kan du stemme på Norges verste fylkesvei>>>
Yrkessjåførenes fabrikkgulv
Mange flere veier kunne fortjent en plass på listen, og Gravråk innrømmer at det har vært en utfordring å velge bare ti blant alle de innsendte forslagene. Juryen har lagt vekt på å sikre både geografisk spredning og variasjon i utfordringene, fra hullete og smale strekninger til rasutsatte veier og veier som rett og slett oppleves som farlige.
– Veiene er yrkessjåførenes «fabrikkgulv», sier Knut Gravråk i Norges Lastebileier-Forbund. – Mange fylkesveier er i så dårlig stand at det går utover sjåførenes helse, miljø og sikkerhet. Jeg håper denne kåringen gir økt oppmerksomhet på fylkesveienes tilstand, og at dette følges opp med politisk handling for å bedre veistandarden.
De ti finalistene
Her er de ti finalistene – i tilfeldig rekkefølge:
- Akershus – Fv. 33 Feiring: Smal og rasutsatt vei som jevnlig må stenges. Tungtrafikk møter personbiler i trang sving, og veien brukes som omkjøringsvei til E6.
- Østfold – Fv. 1178 Gunnarstorp–Karlsøy: Hullete asfalt med sprekker og telehiv. Fjellknauser stikker ut i veibanen og veien står ofte under vann.
- Innlandet – Fv. 2434 Vest-Torprunden: Full av hull og humper, smal og svingete med dårlig sikt og manglende autovern.
- Innlandet – Fv. 2158 Valmen–Sjøenden: Beskrives som en «traktorvei». Hullene tvinger ned farten til 20–30 km/t.
- Vestland – Fv. 49 Steinsdalen–Eikedalen: Rasfarlig og trafikkert strekning. Steinras og elver som renner over veien gjør kjøreturen til et risikoeventyr.
- Vestland – Fv. 615 Storebru–Sandane: Smal og svingete, eneste omkjøringsmulighet for E39 i området. Livsnerve for lokalsamfunnet, men krevende for både pendlere og tungtransport.
- Trøndelag – Fv. 776 Hofles–Romstad: Ti år uten vedlikehold. Veien er humpete og smal, med risiko for skader på både biler og busser.
- Trøndelag/Nordland – Fv. 17 Kystriksveien, Asp–Lødingen: Viktig hovedåre i nord, men preget av hull, sprekker og smal, utrygg veg for både motorsyklister og tungtrafikk.
- Troms – Fv. 7768 Tromvik–Henriksvik: Beskrives som å kjøre på en «potetåker». Mange hull og rasutsatt, dårlig sikt og ingen vedlikehold på 15 år.
- Finnmark – Fv. 8850 Hesseng–Nyrud: 98 km vei fra 1930-tallet uten skikkelig grunnarbeid. Full av hull og sprekker, kritisk for lokalsamfunnet og nødetater.
Her kan du stemme på Norges verste fylkesvei>>>
Etterslep for milliarder
En rapport fra OFV viser at nesten fire av ti fylkesveier har dårlig dekke. Mange steder mangler det fast dekke helt, og smale, nedslitte veier gjør fremkommeligheten og sikkerheten utfordrende. Statens vegvesen anslår vedlikeholdsetterslepet til nær 100 milliarder kroner. Regjeringen har i inneværende statsbudsjett kun satt av en halv milliard i øremerkede midler.
– Midlene deles ut etter hvor stort etterslep fylkene har, så de som har vedlikeholdt, får minst, mens de som har latt veiene forfalle, får mest. Politikerne må ta ansvar for en ordning som belønner forebygging og godt vedlikehold, sier Torill Eidsheim, juryleder i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).