Ung i transport: Sjåfør, leder og rollemodell i transportnæringen

I en serie artikler møter vi tungbilsjåfører under tretti år, blir litt kjent med dem, hører deres bakgrunn for yrkesvalget, hva de tror om fremtiden i transportnæringen og kanskje om de har tips til andre som vurderer dette yrket. 

• Navn: Tiril Thengs 
• Alder: 25 
• Bor: Fem minutter hjemmefra i Nes i Ådal 
• Jobb: Kjører asfalt 
• Arbeidsgiver: Jan Harald Thengs Graving og transport 
• Kjører privat: Audi A6 avAllroad med dieselmotor, men vet ikke mer 
• Sivil status: Har kjæreste (litt hemmelig ennå)

 – Det hele startet allerede i 1983 med motorsag og traktor, og etter hvert ble det også lastebilkjøring, forteller Tiril.  

Pappa Jan Harald er en nøktern og forsiktig mann, så han hadde bare én bil i mange år før han utvidet. I dag har familiebedriften tre lastebiler og to gravere.  Foruten Tiril, er det lillebror Syver Rønjus, pappa og mamma Siri som jobber i bedriften. 

I tillegg til graving og transport har familien fjorten kyr pluss kalver, fire store hunder av typen japansk akita, en shetlandsponni som Tiril fikk da hun var tre år gammel samt en solid bygd blandingshoppe på respektable syv hundre kilo.  

– Hestene er egentlig mitt ansvar, forteller Tiril, men jeg hadde ikke klart det uten mamma, som har stålkontroll på hestene. 

– Det er nok både fordeler og ulemper med å være en liten familiebedrift, innrømmer Tiril.   

–Det kan gå en kule varmt av og til, og man blir liksom aldri ferdig med jobben når man er så nær sjefen og kollegaen sin. Pappa er utvilsomt sjefen, men jeg styrer min egen dag og hører lite fra ham i løpet av dagen, smiler hun. Men jeg kjenner på ansvaret jeg har og er glad for tillitten han har vist meg. 

Ombestemte seg på videregående 

– Det var ikke gitt at jeg skulle havne i transportbransjen selv om jeg var med både mamma og pappa i tømmerbilen bare en uke gammel. Jeg begynte på helse- og oppvekstfag med påbygging til studiekompetanse. Men etter tre år kjente jeg på at dette ikke var riktig og valgte isteden å gå for et liv på veien. Jeg var heldig og kom inn på sjåføropplæringen, som egentlig er forbeholdt dem som har gått transportfag. Nå har jeg kjørt seks år i familiebedriften, de siste fem med asfaltkjøring, og jeg elsker jobben min! 

Elsker variasjonen 

NLF-Magasinet får være med Tiril en augustdag hvor det skal håndlegges asfalt i et borettslag i Hønefoss sentrum. Håndlegging av asfalt betyr at asfalten transporteres med trillebår, legges ut og komprimeres manuelt ved bruk av en mindre platevibrator (hoppetusse). Asfalten lastes på Veidekkes gigantiske anlegg på Kilemoen med Tirils åtte år gamle Volvo 540, før hun møter asfaltlaget fra Gomnes Asfalt som skal gjøre asfalteringsjobben.  

Tiril har en jovial og fin tone med gutta i asfaltlaget og styrer giljotinluka på asfaltbalja med rutinert hånd.  

– Asfaltlegging er tungt, fysisk arbeid, forteller hun og det er tøffe karer som jobber med dette. Men det er fine folk med masse humor. Håndlegging av asfalt i nærmiljøet gjør at jeg kommer tett på både oppdragsgiveren, kunden og asfaltlaget. Det blir mye prating, men av og til blir det også butikk av å prate med folk, smiler hun. 

Etter snaue to timer er jobben gjort, og Tiril returnerer til Kilemoen for å laste på nytt. 

– Langkjøring i forbindelse med legging av asfalt på vei innebærer en helt annen arbeidsdag, forteller hun. Da er det kanskje bare ett lass om dagen og kaffe, telefoner og masse musikk i bilen.  Men jeg elsker variasjonen i jobben min. 

Tøffe karer kan også trenge en prat og en skulder 

– Når jeg jobber med håndlegging av asfalt, blir det jo tid til litt prating innimellom. Jeg lærer gutta å kjenne, og da merker jeg fort hvis ikke alt er som det skal være og noen kanskje sliter litt, forteller Tiril. Da kan jeg spørre hva det er og kan kanskje være en samtalepartner de ikke føler at de har blant gutta.  

– Vi lastebilsjåfører og asfaltgutta er avhengig av hverandre, og hvis jeg kan gjøre arbeidsdagen litt bedre ved å bry meg litt og være litt medmenneske, er det til beste for alle parter, sier hun. 

Må engasjere meg 

Tiril er levende opptatt av bransjen hun jobber i og har allerede rukket å engasjere seg i styre og stell. I 2024 ble hun valgt inn i styret i Valdres Lasebileierforening, hvor hun føler hun ble godt tatt imot. På årets Landsmøte på Storefjell, entret hun talerstolen og snakket om rekruttering i næringen. I tillegg holdt hun en takketale til NLF som organisasjon, som avslutning på møtet. Begge innslagene var populære blant delegater og andre tilhørere og fikk masse applaus. 

– Man må engasjere seg hvis det skal skje endringer, sier en entusiastisk Tiril. Ett av temaene hun brenner for er rekruttering og kvaliteten på lærlingebedriftene. Hun mener det må stilles større krav til disse. Det er fremdeles en del «cowboyer» som kun ser på lærlingene som billig arbeidskraft. Her må NLF på banen!  

Tiril tror at Norske Truckers har åpnet øynene til mange unge. Ikke alle trenger å bli akademikere, og de ser at sjåføryrket er både variert og interessant. Tiril har også flere ganger hatt med seg en åttendeklassing på såkalt jobbskyggedag. Jobbskygging betyr at eleven følger en voksen på jobb for å lære om yrket og arbeidslivet. Hensikten er å gi elevene praktisk erfaring og innsikt i ulike yrker, slik at de kan gjøre mer reflekterte valg for sin egen fremtid. 

Det skinner stadig igjennom hvor glad Tiril er i NLF. Hun beskriver organisasjonen som en stor famille. Hun skryter særlig av Guttorm Tysnes, avtroppende regionssjef i region 2, som har gjort en formidabel jobb. 

– Jeg treffer mange likesinnede på truckers treff rundt om i landet, sier Tiril. Jeg elsker engasjementet som er i bransjen. Det er ikke mange bransjer som har unge som bruker egne penger til å gjøre arbeidsplassen sin trivelig og fritiden til å gnikke og gnu på verktøyet sitt (bilen). 

Fritid og fremtid 

Det er liten tvil om at denne jenta elsker jobben sin. Andre hobbyer blir det lite tid til, men hun er bevisst på å holde kroppen i form. –Jeg trener både styrke og kondisjon, det er godt å kjenne at jeg blir fysisk sliten også, etter en lang dag på jobb. 

På spørsmål om hva hun liker minst med jobben, sier hun kjapt at det må være å kjøre tippbil.  

– Det er kjedelig, innrømmer hun. 

Hun ser for seg en videre fremtid i transportnæringen.  

– Jeg har planer om å ta over virksomheten på sikt, sammen med broder´n, avslutter den blide jenta fra Nes i Ådalen.