Dette viser Statens vegvesens foreløpige ulykkestall.

For 50 år siden døde 88 barn i trafikken. I år var det ingen barn under 14 år som omkom. Mange år med utstrakt innsats og et kunnskapsbasert og utrettelig arbeid har gitt resultater.

– Det er for mange som dør i trafikken, og jeg er ikke fornøyd med at ulykkestallene øker, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland – da er det et lyspunkt at vi redder de små barna. − Her har mange gjort en betydelig innsats over flere år med blant annet sikring av barn i bil, og med omfattende holdningsskapende arbeid i hjemmene og i barnehage og skole. Det viser at det nytter.

Ulykkestallene øker blant ungdom

Vegdirektøren er ellers urolig over at det er en betydelig økning i antall dødsulykker i aldersgruppen 16-24 år. Statens vegvesen kom nylig med en  større rapport om ungdom og ungdomsulykkene.

– Vi har et «guttaproblem», sier vegdirektøren - Unge gutter som kjører alt for fort og har annen særlig risikofull atferd. Og så har de med seg flere i bilen. At de unge guttene tar store sjanser både på egne og andres vegne kan vi ikke akseptere. − De mangler kjøreerfaring, kjører eldre biler og mister, oftere enn eldre førere, kontrollen.

Hun understreker at dette er noe hun vil gjøre noe med.

– Vi kan ikke bygge oss ut av denne problemstillingen , men vi kan bedre opplæringen, bidra til bedre holdninger og atferd og kanskje også stramme inn på noe regelverk, sier hun.

Samferdselsministeren er også opptatt av å hindre den negative utviklingen hos de unge førerne.

– Jeg er bekymret for den utviklingen vi ser på veiene våre og i trafikken. Og jeg er spesielt bekymret for utviklingen blant de aller yngste sjåførene våre. Vi må gjøre mer for å hindre at mennesker dør på norske veier, og vi må gjøre mer for å nå de unge trafikantene, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

I år legger Statens vegvesen frem tiltaksplanen for trafikksikkerhet for de fire neste årene frem mot 2030. I den er det ambisiøse mål, også overfor de unge.

Mange fotgjengerulykker i desember

Ni mennesker omkom i trafikken i desember. Det er over dobbelt så mange som i 2024, da 4 døde. Syv var menn og to var kvinner, og fem av ni var fotgjengerulykker. Den siste skjedde i Nordland på årets nest siste dag. Det betyr at halvparten av alle årets fotgjengerulykker skjedde i desember.

Litt om trafikkåret 2025

De foreløpige tallene for 2025 viser at dødsulykkene særlig dreier seg om utforkjøringsulykker og møteulykker med 40 drepte i hver av kategoriene.

Ellers kan ulykkesåret i trafikken oppsummeres slik:

• 16 omkom i Vestland og 14 døde i Innlandet. Østfold har den beste utviklingen med tre drepte mot syv året før. Finnmark har færrest omkomne med to.
• Motorsyklister er betydelig overrepresentert i ulykkesstatistikken med 24 drepte. Det er fire flere enn i 2024.
• 45 mistet livet i personbil, mot 31 i 2024, men sammenlignet med tidligere år er det færre personbilulykker.
• 4 mistet livet på ATV mot ingen året før.
• 11 syklister omkom i trafikken. Man må 10 år tilbake i tid for å finne like høye tall.
• 10 fotgjengere døde i 2025 mot 6 i 2024.

Ulykkestall for hele året - fylker

*2025-tallene er foreløpige tall

Ulykkestall - alder

Ulykkestall- uhellstype

Ulykkestall- kjønn

Ulykkestall- enhet

Ulykker og behov for læring

NLF pekte særlig på de alvorlige ulykkene i 2025, der fire personer mistet livet og tungbil var involvert i tre av hendelsene. Det ble trukket fram at lærdommen etter ulykkene ved Levanger og Åsen viser hvor krevende situasjonene blir når mange aktører er involvert og grunnleggende tiltak tar for lang tid.
Organisasjonen etterlyste en felles evaluering hvor flere parter er med, 

Regelverk og høringer

NLF uttrykte tilfredshet med at varebiler nå omfattes av løyvekrav, men stilte spørsmål ved årsaken for vektgrensen som er innført. Nygård påpekte at den grensen skal være enkel å endre nasjonalt. 
Det ble også meldt inn at bransjen ser fram til videre i pågående høringer vedrørende skriver – men forventer at det vil ta tid før endelige løsning kan iverksettes.

Når det gjelder høringen om fiskeavrenning, understreket NLF at ansvaret ikke kan legges over på sjåfører eller transportbedrifter.

Svekket vintervedlikehold og behov for ferdigstillelse av E6

NLF uttrykte sterk bekymring for at vintervedlikeholdet i fylket svekkes og at standarden foreslås redusert.
I tillegg ble det understreket at E6 gjennom Trøndelag må ferdigstilles, spesielt på den nordlige delen som i dag er særlig ulykkesbelastet.

Beredskap og rasteplasser

Bedre beredskapsplaner ble løftet frem som et nødvendig tiltak, spesielt i lys av erfaringene fra større hendelser.
NLF påpekte også behovet for flere rasteplasser, i tillegg til døgnhvileplasser. Mange rasteplasser stenger om vinteren, til tross for at de er rimelige og svært viktige for trafikksikkerheten.

Rekruttering: NAV og Forsvaret som nøkkelaktører

Bransjen mangler folk – og NLF mener NAV kan spille en enda sterkere rolle som rekrutterings arena.
Samtidig utdanner Forsvaret mange sjåfører, men få fortsetter i bransjen etter endt verneplikt. NLF beskrev dette som sløsing med verdifulle ressurser og etterlyste bedre ordninger for å beholde kompetansen.

Hoveddel:

• Fire ulykker på få dager:
  Søndag kolliderte en bil og et vogntog. Onsdag smalt det igjen – denne gangen mellom to vogntog. Natt til torsdag veltet et vogntog, og torsdag ettermiddag kolliderte en lastebil og en personbil. Heldigvis uten personskade, men hendelsene viser et mønster.
• Hvorfor skjer dette?
  Over Fugleåsbekken bygges det ny bru, og trafikken går på en omkjøringsvei med redusert hastighet og tydelig skilting. Likevel kjører mange altfor fort. «Jeg så selv en lastebil komme i altfor høy fart. Hadde det kommet noen imot, ville sammenstøt vært uunngåelig», sier Aakerøien.
• Tiltak på vei:
  Statens vegvesen vurderer blinkende varsellys og endringer i kurvaturen for å tvinge ned farten. Men Aakerøien er tydelig: «Med dagens skilting og varsling burde det ikke være problemer – om folk bare fulgte reglene.»
• Tungtrafikk under lupen:
  Skadepotensialet er størst hos tungtransporten. «Det finnes verstinger i alle typer transport. Noen vet det selv», sier Aakerøien.

Avslutning:
Ulykkene på Riksveg 3 er en påminnelse om at respekt for skilting og forhold er avgjørende. For trønderske sjåfører som kjører sørover: Ta det med ro – liv står på spill.

Dermed får yrkessjåfører en bedre og mer effektiv arbeidshverdag. Mange av de nye døgnhvileplassene tilbyr også elektrisk lading, og Statens vegvesen legger dermed til rette for å nå målet om utslippsfri tungtransport innen 2030.

Enklere og grønnere hverdag

– Tungtbilløftet er en viktig satsing, både for yrkessjåførene og for næringslivet – som gjør hverdagen enklere og transporten mer forutsigbar. Gode hvileplasser bidrar også til trygge og oppmerksomme sjåfører, og dermed trafikksikkerhet for oss alle, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland, som markerte åpningen av den nye døgnhvileplassen på Jessheim tirsdag.

Den nye plassen på Jessheim er eid og bygd av Statens vegvesen, og har plass til 23 vogntog. Den har allerede blitt en populær plass, og kameraovervåking av plassen gjør det mulig for tungbilsjåfører å sjekke tilgjengelig kapasitet for å planlegge hviletida. Elektriske lading kommer seinere.

Sjekk situasjonen på døgnhvileplassen på Jessheim her. 

– Jeg er stolt av at vi har fått på plass seks nye døgnhvileplasser det siste året, og at det kommer minst like mange nye i 2026 og i 2027, fra Agder i sør til Alta i nord. Etter hvert som flere av plassene får tungbillading, er satsingen også en viktig del av det grønne skiftet, sier Ingrid Dahl Hovland.

Fem nye plasser på en måned

Bare siden 1. desember er fem helt nye eller oppgraderte døgnhvileplasser tatt i bruk:

Rett før jul åpnet en ny døgnhvileplass på Andelva i Eidsvoll. Med den nye plassen på Jessheim, er dermed døgnhviletilbudet på E6 nord for Oslo kraftig forbedret.

En oppgradert plass på Koppang og en ny plass på Hovdmoen på riksveg 3 på Åmot i Østerdalen åpnet i begynnelsen av desember, mens en ny døgnhvileplass i Alvdal åpnet 1. januar. Alle disse tre plassene på riksveg 3 i Østerdalen får tungbillading på plass i løpet av våren.

I tillegg er  døgnhvileplassen på riksveg 7 på Gol oppgradert med tungbillading.

Mange nye døgnhvileplasser i 2025

Våren 2025 åpnet en ny døgnhvileplass på riksveg 9 ved Evje i Setesdal.

I september åpnet  en av Norges største og flotteste døgnhvileplasser på E39 på Aksdal i Rogaland, komplett med tungbillading.

På E39 ved Skei i Sunnfjord er en utvidet og oppgradert døgnhvileplass tatt i bruk i høst, og her kommer tungbillading til våren.  

I tillegg er døgnhvileplassen på E18 ved Furulund i Sandefjord utvidet, og her kommer strømmen til tungbilladingen fra solkraft som produseres ved gråarealet langs vegen.

Flertallet av de nye døgnhvileplassene har private eiere og drivere – som inngår driftsavtaler med Statens vegvesen, vanligvis for ti år av gangen. Statens vegvesen bygger og driver også enkelte plasser i egen regi.

Flere nye plasser kommer i 2026

I løpet av 2026 kommer det mange nye døgnhvileplasser over hele landet.

I Alta er en helt ny døgnhvileplass i ferd med å tas i bruk på E45 på Skillemo. I Agder blir det en ny plass på riksveg 41 på Åmli i Setesdal.

Ved Grenlandsporten på E18 i Telemark åpnes en av Norges største døgnhvileplasser til sommeren.

Langs E39 skal det komme nye plasser på Sokn i Ryfylke og på Vinjeøra i Trøndelag, og E134 i Seljord står også på planen for 2026.

I løpet av året åpnes også en ny plass på E6 ved Trofors i Nordland.

Enda flere planlegges i 2027

Statens vegvesen er i full gang med å forberede nye plasser som kan åpnes i 2027.

Det er lyst ut konkurranser om etablering og drift av nye døgnhvileplasser  langs E18 mellom Asker og Sande og på  E6 mellom Åsen og Verdal i Trøndelag. I løpet av kort tid blir det også lyst ut konkurranse om drift av døgnhvileplasser på E6 mellom Oslo og Moss.

I Vestland er det aktuelt med nye døgnhvileplasser i 2027 på E39 mellom Lavik og Førde og mellom Knarvik og Oppedal og på riksveg 15 i Stryn. I Trøndelag står E6 i Brekkvasselv for tur. Også Molde og Forus ved Stavanger står på prioriteringslista.

I tillegg skal det inngås nye driftsavtaler for døgnhvileplasser på E18 ved Lillesand og E6 i Indre Troms.

Det skal også etableres lading på flere etablerte døgnhvileplasser.

Hovedsatsing i NTP

Regjeringen har satt av 3,7 milliarder kroner til tungbilpakken i Nasjonal transportplan for perioden 2025 til 2036.  Les mer om satsingen her.

Transportsektoren står for en tredel av norske utslipp, og en forutsetning for at tungtransporten skal gå over til elektriske kjøretøy er at lademuligheten på lengre strekninger og i byområder bedres.

Statens vegvesen legger opp til å bruke 90 millioner kroner på å bygge egne døgnhvileplasser i 2026. Kostnadene til leie av plasser blir rundt 100 millioner kroner, i tillegg til drift av plassene som inngår i Statens vegvesens ordinære vegdriftskontrakter.

I tillegg kommer kostnader til etablering av ladestasjoner gjennom Enova.