NLF har satt i gang en rekke tiltak for å synliggjøre hvor utfordringene ligger, og for å påvirke myndighetene til å iverksette nødvendige tiltak. Samtidig oppfordrer forbundet sine medlemmer til ikke å sitte stille og vente, men til å handle raskt for å sikre riktige priser, stabil vareflyt og fortsatt lønnsom drift.

Dette har NLF sentralt gjort:

• Arrangert et eget digitalt medlemsmøte viet til utviklingen i dieselprisene.   Her kan du se sendingen i reprise

• Tilbydd hjelpemidler som kan bidra til å beregne og sikre riktig prisnivå
• Gitt medlemmene tilgang til en gratis advokattime hos NLF advokatene
• Sendt brev til finansminister Jens Stoltenberg der forbundet krever avgiftskutt
• Flere saker er publisert på Lastebil.no for å belyse situasjonen. I tillegg er det sendt ut en pressemelding via NTB, som har skapt betydelig oppmerksomhet og resultert i hele 42 avisoppslag, inkludert omtale i de største riksmediene.
• I kjølvannet av dette har det igjen ført til bred mediedekning der redaksjonene selv går mer i dybden av saken, blant annet med et innslag i NRK Dagsrevyen hvor administrerende direktør Knut Gravråk deltok.   Se innslaget Her
• NLF ble invitert på hastemøte på Stortinget.   Mer om denne saken kan leses på Lastebil.no

Mye godt arbeid regionalt

Region­sjefene rundt om i landet har også gjort en viktig innsats for å reise problemstillingen ytterligere. De har vært i dialog med både lokalpolitikere og myndigheter, deltatt aktivt i lokalmediene og bidratt til å løfte problemstillingen regionalt. Flere medlemmer har også stilt opp i media for å dele sine erfaringer og fortelle om hvilke konsekvenser de høye dieselprisene har hatt og har for deres virksomhet. 

Saker om dieselprisen:

• Dieselprisene stiger kraftig – NLF ber medlemsbedriftene følge nøye med
• Oljekrise rammer tungtransporten: – Ganske dramatisk
• Galloperende dieselpriser truer norsk varetransport – NLF krever umiddelbare tiltak
• Dieselkrise for lastebilnæringen: – Kan bli en dyr sommer
• Velten med klar oppfordring til Stoltenberg: – Kutt veibruksavgiften nå
• NLF i hastemøte på Stortinget om høye drivstoffpriser

I neste utgave av NLF Magasinet, som snart sendes ut til medlemmene, finner du en komplett guide til hvordan man best mulig kan håndtere situasjonen.

NLF tilbyr én time gratis advokatbistand – slik fungerer det

Prisøkninger på diesel og andre kostnader kan gjøre det vanskelig å oppfylle transportkontrakter. For å hjelpe medlemmene tilbyr NLF nå én time gratis advokatbistand gjennom NLF-advokatene i samarbeid med Advokatfirmaet Vectio.

NLF-advokat Skjalg Røhne Halvorsen fra Advokatfirmaet Vectio understreker at advokat bør være et støtteverktøy, ikke første skritt. Først bør man ha en åpen dialog med oppdragsgiver og dokumentere kostnader grundig.

Slik får du gratis advokattime:

Medlemmer kan kontakte NLF for å avtale timen. Den kan brukes til å:

• gå gjennom transportavtaler
• vurdere juridiske muligheter ved økte kostnader
• få råd om strategi før dialog med oppdragsgiver

Tilbudet gir med andre ord et trygt utgangspunkt for å håndtere krevende kontraktssituasjoner før de eventuelt utvikler seg til en konflikt.

Råd for dialog med oppdragsgiver:

• Start med dialog: Mange utfordringer kan løses gjennom åpen og konstruktiv kommunikasjon.
• Dokumenter kostnader: Vis konkret hvordan prisøkninger, særlig diesel, påvirker økonomien.
• Bruk advokaten strategisk: Få juridisk støtte i bakgrunnen før eller under forhandlinger.

Fylkesvegene i fritt fall

For transportnæringen er særlig tilstanden på fylkesvegene alvorlig. Veinettet har tilstandsgrad 2, og utviklingen beskrives som negativ. [Norges til...mars 2026 | PDF]

Noen nøkkeltall fra rapporten:

• 40 % av fylkesvegene har dårlig eller svært dårlig dekketilstand.
• 17 % tåler ikke mer enn 10 tonns aksellast.
• Rundt 12 % av fylkesveibruene har vektbegrensninger.
• Det tekniske forfallet øker hvert år, og fylkeskommunene oppgir samlet underfinansiering i størrelsesorden 1,5–2 mrd kr årlig. [Norges til...mars 2026 | PDF]

I tillegg viser rapporten at drift av vegnettet har blitt betydelig dyrere, noe som igjen spiser av vedlikeholdspotten. Kostnadsvekst i entreprenørmarkedet og mer krevende klima fører til at mindre penger faktisk går til utbedringer. [Norges til...mars 2026 | PDF]

Funksjonsetterslepet – større enn vedlikeholdsetterslepet

Rapporten tydeliggjør forskjellen mellom vedlikeholdsetterslep og funksjonsetterslep:
Mens vedlikeholdsetterslep handler om å bringe et anlegg tilbake til opprinnelig stand, handler funksjonsetterslep om å løfte infrastrukturen opp til dagens samfunnsbehov – og det er her gapet er størst. [Norges til...mars 2026 | PDF]

I praksis betyr dette at selv om man skulle «ta igjen» det klassiske vedlikeholdsetterslepet, vil infrastrukturen fortsatt være utdatert og utilstrekkelig for dagens trafikkmønster, sikkerhetsbehov og klimaendringer.

3 300 milliarder for å nå akseptabel standard

For å løfte alle 13 sektorene opp til karakter 4 – god, framtidsrettet standard, kreves investeringer på 3 300 milliarder kroner.
Av dette er nesten 80 % knyttet til samferdsel – særlig riks- og fylkesveier. [Norges til...mars 2026 | PDF]

Dette tilsvarer:

• halvannet statsbudsjett, eller
• om lag en sjettedel av Oljefondet.

Rapporten understreker at dette ikke er «luksusoppgraderinger», men tiltak som er nødvendige for å møte krav til sikkerhet, fremkommelighet, klima og samfunnskritisk beredskap.

Fylkesvegene i Trøndelag – en kamp mot tiden

Trøndelag er intet unntak. Det brede spekteret av veityper – fra regionale hovedårer til små adkomstveier – gjør at forfallet slår ulikt ut.
Behovet er størst på regionale hovedveger, hvor næringslivet, ikke minst transportbransjen, er helt avhengig av forutsigbar fremkommelighet. [Norges til...mars 2026 | PDF]

I mange tilfeller trengs ikke bare nytt dekke – men total fornyelse av overbygning, drenering, telehåndtering og bæreevne.

Rapportens anbefalinger – relevante for NLF

Norges tilstand gir flere råd som treffer direkte transportnæringen:

• Samarbeid tettere mellom fylkeskommuner og Statens vegvesen om drift.
• Vurdere alternative finansieringsmodeller for fylkesveier.
• Prioritere utbedring av eksisterende veger fremfor nye prosjekter.
• Redusere standard på de minst trafikkerte vegene for å frigjøre midler til hovedårer. [Norges til...mars 2026 | PDF]

Et tydelig politisk budskap

Rapporten avsluttes med en påminnelse som også traff salen på årsmøtet: Transportinfrastrukturen forfaller år for år – og vi overlater en økende «gjeld» til kommende generasjoner. Samtidig viser en Aftenposten-undersøkelse fra september 2025 at samferdsel ligger langt nede på listen over velgernes prioriteringer. [Norges til...mars 2026 | PDF]

Dette skaper en situasjon der behovet er akutt, men politisk trykk mangler. For NLF og næringen betyr dette at tydelig kommunikasjon, krav om prioritering og langsiktige rammevilkår er viktigere enn noen gang.

Vi deler noe av årsmøtet i denne artikkelen

Leder for Utekontroll Trøndelag, Ingeborg S. Midtflå, presenterte en status på kontrollarbeidet i regionen.

1. Nytt nasjonalt varebilløyve
   Fra 1. januar 2026 ble det innført løyveplikt for varebiler mellom 2,5 og 3,5 tonn. Allerede per 2. mars var 4 622 løyver utstedt fordelt på 944 foretak. Antall søknader har vært lavere enn ventet, og mange er forsinket fordi vilkårene ikke er oppfylt – særlig innen økonomi og løyveeksamen, hvor strykprosenten er høy.
   I Trøndelag var 88 varebiler kontrollert, og 3 anmeldt for manglende løyve.
2. Kontrollarbeid i 2025
   – 8 092 tunge kjøretøy kontrollert
   – Omtrent 50 % hadde feil eller mangler
   – Stort antall reaksjoner på dekk, kjetting og sikthindringer
   – 18 foretakskontroller gjennomført
   – Flere samarbeidskontroller med Arbeidstilsynet og politiet
3. Føringer for 2026
   Samferdselsdepartementets tildelingsbrev legger opp til:
   – Økt innsats innen trafikksikkerhet
   – Styrket kontroll med tunge kjøretøy, spesielt på vinterføre
   – Kontroll av el-sparkesykler, lett motorsykkel og mopedbil
   – Minst tre større samarbeidskontroller i Trøndelag

Midtflå understreket at målet er tryggere veier, rettferdige konkurranseforhold og redusert sosial dumping.

Beredskap i praksis – E6-skredet ved Nesvatnet

Statens vegvesen ved Stine Christensen presenterte også evalueringen av skredhendelsen på E6 ved Nesvatnet i Levanger 30. august 2025 – en av de mest krevende hendelsene i nyere tid.

– Politiet meldte tidlig om at ett kjøretøy var tatt av skredet og havnet i vannet. Hendelsen ble raskt klassifisert som en rød hendelse, med høy kompleksitet og umiddelbar etablering av beredskapsledelse i Vegvesenet.

Den store utfordringen i ukene som fulgte var trafikkavvikling, særlig over Gamle Kongeveg som fikk status som “redningsplanken”. Omkjøringen via Frosta og Ronglan var krevende og kostbar, men fungerte.

Interimsvegen ble åpnet 8. november, etter omfattende arbeid med å finne en trygg trase. Evalueringen viser behov for bedre:
– samordning mellom vegeiere
– informasjonsflyt
– rutiner for trafikkregulering
– samhandling med næringslivet og fagorganisasjonene

Hendelsen understreker hvor sårbar E6 gjennom Trøndelag er – og hvor avgjørende rask og treffsikker beredskap kan være.

Historiske E6-investeringer: – Halvparten av budsjettet går til Trøndelag

Nye Veier ved Lars Bjørgård ga en omfattende orientering om pågående og kommende prosjekter i regionen. Det ble tydelig at Trøndelag er Norges største veiinvestering de kommende årene.

165 kilometer ny E6 – i ett fylke

Nye Veiers portefølje i Trøndelag omfatter:
– 7 km ferdigstilt (Kvål–Melhus S)
– 3 prosjekter i bygging:
E6 Berkåk–Vindåsliene, E6 Ranheim–Sveberg, E6 Kvithammar–Åsen
– 2 prosjekter klare for bygging
– 1 godkjent reguleringsplan
– 1 prosjekt i aktiv planlegging
– Utviklingsarbeid på 55 km mellom Åsen og Steinkjer

Gigantløft for regionen

Nye Veier opplyser at 50 % av selskapets totale budsjett for 2025–2026 brukes i Trøndelag.
Innen to år vil 80 km sammenhengende firefelts motorvei stå ferdig mellom Kvål og Åsen.

Prosjektglimt

Ranheim–Sveberg (12,5 km, inkl. 1,7 km tunnel) – ferdig 2028
Kvithammar–Åsen (19 km) – ferdig 2027
Berkåk–Vindåsliene (15 km) – ferdig 2027
Sveberg–Værnes – avventer reguleringsplan og kostnadskontroll
Gyllan–Kvål – ny firefelts motorvei planlegges

Nye Veier understreket at målet er maksimal fremdrift, og at investeringsnivået i Trøndelag er historisk.

Testen ble gjennomført på Leirin flyplass på Fagernes, og de fleste norske plogleverandørene deltok, med ploger fra Norge, Sverige, Estland, Tyskland og Italia.

– Vi testet ploger i seks dager, og det ble noen lange dager, forteller Bård Nonstad, sjefingeniør i Statens vegvesen.

Ønske om mer kunnskap

I dag har vi bestemmelse i driftskontraktene som sier at brøyting normalt skal skje i maksimalt 40 km/t. Dette fordi tidligere forsøk viser at mye av snøen bli liggende igjen etter plogen hvis brøytebilene kjører med høyere hastighet.

– Det begynner å bli noen år siden forrige gang vi gjennomførte en lignende test. Det var tilbake i 2011. Den gangen ble testen gjennomført på et salta vegnett med snøslaps. Denne gangen var det kaldt og den innfreste snøen var tung og kompakt, nærmest som fokksnø. Så formålet med testen var rett å slett å få mer kunnskap om dagens brøyteploger på en vinterveg, sier Nonstad.

Brøytesjåføren testet plogene i fire ulike hastigheter.

– Vi testet alle plogene i 30 km/t, så 40, 50 og til slutt 60 km/t. Firkanta felt var markert i snøen med kjegler og spray, og i disse feltene ble det målt hvor mye snø som lå igjen, forklarer Nonstad.

I tillegg til å teste hastigheten, ble også ulike skjærvinkler på ploger testet, og utkast av snø med ulike plogtyper.

Brøyter like mye snø

Så, har farten noe å si for kvaliteten på brøytingen?

– Foreløpige resultater viser ingen klar sammenheng mellom brøytehastighet og mengden restsnø. Så det korte svaret er nei, sier Nonstad. Men han legger til at det er andre ting som også teller når de skal konkludere etter testen.

– Brøytesjåføren rapporterte at enkelte ploger opplevdes som ustabile når hastigheten passerte 45 km/t. Sikkerheten til sjåførene og de andre trafikantene er et viktig aspekt i dette. I tillegg ser vi at høyere hastighet har noe å si for utkast av snøen. Nå testet vi på ganske tørr snø, men det er ofte at våre entreprenører brøyter slaps og snø som kan inneholde isklumper eller grus. Vi må også ta vare på folk og infrastruktur langs vegene. Skal vi øke farten på brøytebilene, må vi tenke oss godt om, sier sjefingeniøren.

Viktig fagsamling

I etterkant av test-dagene på flyplassen på Fagernes, inviterte Statens vegvesen til fagsamling. Fagfolk fra ulike entreprenører, fylkeskommuner, Statens vegvesen og andre bransjefolk deltok.

– Nå skal vi gå igjennom testresultatene nøye. Vi har samlet inn masse data som skal bli til en rapport. I rapporten vil testresultatene til de ulike plogtypene bli anonymisert, men alle leverandører vil få tilsendt data for sine ploger, forteller Bård Nonstad.

Om testen resulterer i at Statens vegvesen endrer kravene i driftskontraktene gjenstår å se.

– Nå har vi hatt noen vellykkede test-dager, og vi sitter på mye data om ulike plogtyper. Men om dette betyr at vi endrer kontraktskravene, er for tidlig å si. Denne testen viser ingen klar sammenheng mellom hastighet og hvor mye snø som ligger igjen. Men det er også andre ting som utkast av snø, og ikke minst sikkerheten til brøytesjåførene og trafikantene som også teller mye her, avslutter Nonstad.

Trøndelag fylkeskommune har tildelt Veidekke Industri AS alle de tre nye driftskontraktene i regionen: Fosen nord, Fosen sør og Steinkjer. Kontraktene gjelder drift og vedlikehold av fylkesvegnettet for perioden 2026-2031. Kontraktene gjelder drift og vedlikehold av fylkesvegnettet for perioden 2026-2031.

Kontraktene er tildelt etter en samlet vekting av pris og kvalitet, der Veidekke oppnådde den høyeste totalvurderingen i alle tre konkurransene. Veidekke leverte sterke gjennomføringsplaner, solid organisering og konkurransedyktige tilbudssummer, noe som til sammen ga best resultat.

De tilbudte prisene er som følger:

• Fosen sør: 259 511 203,02
• Steinkjer: 313 499 945,92
• Fosen nord: 260 199 249,87

– Vi er svært tilfreds med kvaliteten i tilbudene, og at Veidekke har dokumentert både sterk fagkompetanse og god forståelse for de lokale forholdene i Fosen og Steinkjer. Vi ser fram til et godt samarbeid i gjennomføringen av kontraktene, og er positive til at Veidekke bygger videre på erfaring og lokal kjennskap, sier seksjonsleder drift og vedlikehold i Trøndelag fylkeskommune, Arne Iversen.

Kontraktene omfatter blant annet vinterdrift, beredskap, grøntskjøtsel og generelt drift- og vedlikeholdsarbeid på fylkesvegnettet.
Kontrakten starter 1. september 2026.