Tilskudd til offentlig tilgjengelig lynlading for tunge kjøretøy

Mini-webinar

Nå inviterer vi til mini-webinar om tilskuddet. Her vil vi presentere ordningen og søknadsprosessen, og gi en enkel orientering fra byggesakskontoret om hva som er søknadspliktig og ikke. Mini-webinaret er åpent for alle og holdes:

• Tirsdag 4. november kl 11:00 - 11:30
• Lenke til webinaret: meet.google.com/qib-gjzc-iqu (ingen påmelding)

Formål 

Hvorfor støtter vi offentlig lynlading for tunge kjøretøy?
Trondheim kommune ønsker å legge til rette for økt bruk av utslippsfrie tunge kjøretøy, og en viktig forutsetning for dette er tilgang på lynlading. Vi tilbyr derfor støtte til etablering av offentlig tilgjengelige lynladere for tunge kjøretøy. Ladestasjonen må etableres i Trondheim.  

Hvem kan søke om tilskudd?

Alle bedrifter som ønsker å etablere offentlig tilgjengelige lynladere for tunge kjøretøy i Trondheim kommune kan søke på ordningen. 

Følgende kan ikke søke

• Privatpersoner
• Statlige, fylkeskommunale eller kommunale byggeiere
• Statlige, fylkeskommunale eller kommunale arbeidsplasser/aktører
• Borettslag, sameier, andelslag eller andre boligfellesskap

Søknadsfrist og behandlingstid

Søknadsfristen er 1. mars 2026. Søkere vil få svar på søknaden senest en måned etter søknadsfrist. 

Spørsmål, svar og supplerende opplysninger vil fortløpende offentliggjøres på nettsiden hvor informasjon om tilskuddsordningen blir publisert. Frist for å sende inn spørsmål er 15. januar 2026. Spørsmål og svar offentliggjøres senest fem dager etter fristen  for å sende inn spørsmål.

Vilkår for tilskudd

• Det er kostnadene tilknyttet ladere til tunge kjøretøy som er støtteberettiget. Støtte gis til kostnader knyttet til etablering av lynladere, inkludert prosjektledelse, graving og grunnarbeider, elektriske arbeider, anleggsbidrag, ladere og annet utstyr.
• Ladestasjonen skal åpne innen 15. november 2026. Det skal legges ved en fremdriftsplan for prosjektet i søknaden.
• Ladestasjonen skal være døgnåpen og ha en stasjonstilgjengelighet på minimum 97 prosent på årlig basis. Oppetid beregnes som gjennomsnittlig oppetid for ladere og ladepunkter summert for ladestasjonen. Du forplikter deg til å rapportere på stasjonstilgjengelighet hvert kvartal første driftsår og deretter årlig.
• Det skal legges ved en skisse som sikrer trygg trafikkavvikling for tunge kjøretøy inne på eiendommen og trafikksikker av- og påkjøring.
• Energistasjonen skal som minimum tilby to lynladere for tunge kjøretøy som kan brukes samtidig. Hver av lynladerne skal ha minimum kontinuerlig effekt på 350 kW. Det vil si at samlet effekt skal være minimum 700 kW. 
• Ladeinfrastrukturen skal være offentlig tilgjengelig og skal gi ikke-diskriminerende tilgang til brukere, inkludert tariffer, autentisering og betalingsmetoder samt andre vilkår og betingelser for bruk. Laderne skal være tilrettelagt for brukerbetaling fra det tidspunkt ladestasjonen settes i drift. Brukere skal ha mulighet til å lade uten å måtte etablere avtaleforhold med operatør. Man skal kunne betale for drop-in-lading med allment tilgjengelige betalingsmidler. Løsningene skal være tilgjengelig for utenlandske kort eller telefonabonnenter. Ved bruk av mobiltelefon som betalingsløsning skal søker vurdere risikoreduserende tiltak knyttet til bortfall av mobilnett. 
• Ladere må kunne benyttes under de klimatiske forhold som normalt forekommer i Trondheim. Det skal være tilstrekkelig belysning rundt laderen. 
• Ladestasjonene samt fysiske og digitale flater må tilfredsstille gjeldende krav til universell utforming. 
• Skal profileres som energistasjon som tilbyr fornybare drivstoff.
• Stasjonen skal registreres i NOBIL ved ferdigstillelse og skal kunne dele sanntidsdata med NOBIL.
• Stasjonen skal som minimum oppføres med fossilfri anleggsdrift, uten bruk av palmeolje.
• Vi gjør oppmerksom på at elektriske anlegg skal bygges og driftes i henhold til norske lover og forskrifter. Dette inkluderer, men er ikke nødvendigvis begrenset til, Forskrift om elektrisk utstyr (FEU), Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL), Forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FEF) og Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (FEK). Aktuelle elektrotekniske standarder for installasjon omfatter, men er ikke nødvendigvis begrenset til, NEK 400 Elektriske lavspenningsinstallasjoner, NEK 700 serien for Informasjonsteknologi, og NEK 399 Tilknytningspunkt for elanlegg og ekomnett. Enhver utbygger har ansvar for å sette seg inn i gjeldende regelverk, eksempelvis lover, forskrifter, standarder og lokale forhold. 
• Du forplikter deg til å drive ladestasjonen i 5 år. Dette innebærer ansvar for vedlikehold. Du er pliktig til å oppbevare regnskap med bilag i minst 5 år. Dette må kunne legges frem på kort varsel.

Følgende utløser ikke tilskudd

• Ordningen dekker ikke tomtekostnader. 
• Dersom dere ønsker å sette opp ladere til andre kjøretøy på samme ladestasjon, må det fremkomme av søknaden hvilke kostnader som er knyttet til lading av tunge kjøretøy. Klima- og miljøenheten vil i tillegg gjøre en selvstendig vurdering av kostnadsfordelingen mellom tunge og andre kjøretøy. 

Fremgangsmåte og krav til søknaden 

• Bedriften søker om tilskudd i Tilskuddsbasen, som er Trondheim kommunes søknadsportal. Du gjør dette uavhengig av hvilken kommune du søker fra.
• Minimumskrav til søknaden: 
  • Søkeren skal gi en beskrivelse av prosjektet og en fremdriftsplan for etablering av ladestasjonen. Vis at “Vilkår for tilskudd” over vil bli oppfylt. Framdriftsplanen skal inkludere forventet driftsstart, tidsplan for eventuelle søknader til Byggesakskontoret  og Byplankontoret*, tidsplan for søknad til Tensio om tilkobling til nett og tidsplan for bestilling av ladere/utstyr etc. Dersom dere ønsker å sette opp ladere til andre kjøretøy på samme ladestasjon, må det fremkomme av søknaden hvilke kostnader som er knyttet til lading av tunge kjøretøy. 
  • Dersom dere ønsker å sette opp ladere til andre kjøretøy på samme ladestasjon, må det fremkomme av søknaden hvilke kostnader som er knyttet til lading av tunge kjøretøy. 
  • Søkeren skal bekrefte at den vil rapportere på stasjonstilgjengelighet i henhold til “Vilkår for tilskudd” over. 
  • Søkeren må bekrefte at ladestasjonen skal oppføres fortrinnsvis utslippsfritt med minimum fossilfri anleggsdrift, uten bruk av palmeolje.
  • Det skal legges ved en skisse som sikrer trygg trafikkavvikling inne på eiendommen og trafikksikker av- og påkjøring.Ladestasjonen skal være tilpasset tunge kjøretøy, både ved laderne og ved inn-/utkjøring.
  • Søkeren skal beskrive hvordan ladetilbudet vil bli profilert på stasjonen. Det er ønskelig at ladetilbudet blir høyt profilert, herunder fremtredende og lett tilgjengelig plassering på stasjonens område og tydelige skilt.
  • Søkeren må bekrefte at ladetilbudet registreres i NOBIL og skal kunne dele sanntidsdata med NOBIL ved ferdigstillelse. Ladetilbudet skal registreres som en lynladestasjon for tunge kjøretøy.
     

Dette er en konkurransebasert tilskuddsordning, noe som betyr at søkerne konkurrerer seg imellom om tilsagn. Søknadsfristen er 1. mars 2026 klokken 12:00. Innsendte søknader vil vurderes opp mot følgende kriterier: 

• Plassering: Nærhet til E6, E39 og Riksvei 706 (veier omtalt som “fjernveier” i KPA). Søknaden skal inneholde adresse og koordinater for ladestasjonen, samt vise en kartskisse/-utsnitt som viser kjørevei fra hovedfartsåre til ladestasjonen med kjøretid. Tilsagnet vil gjelde for en ladestasjon på den aktuelle adressen. Dersom dere har flere aktuelle lokasjoner, må dere sende inn søknad for hver av lokasjonene. Søknadene vil bli vurdert individuelt.
• Støttebeløp i kroner fordelt på antall tunge kjøretøy som kan lynlade samtidig. Lavere støttebeløp per ladeplass teller positivt. Søknaden skal inneholde beskrivelse og oversiktsbilde som viser antall ladere og plassering av disse. Effekt for laderne skal fremkomme. Dere søker om beløpet som er nødvendig for at dere treffer en positiv investeringsbeslutning. Maksimal støtteintensitet er 80 prosent  av kostnadene.

Krav til driftsperiode: Ladestedene som etableres med støtte fra Trondheim kommune skal driftes i samsvar med programkriteriene i minst 5 år etter driftsstart. Dersom avvikling skjer før denne tiden, eller at de ikke driftes som forutsatt, kan Trondheim kommune kreve hele eller deler av tilskuddet tilbakebetalt.

- Enkel kunnskap om tunnel og egen atferd i forbindelse med håndtering av hendelser i tunnel kan blir avgjørende for utfallet, sier brannvernleder og sikkerhetskontrollør i Trøndelag fylkeskommunes vegavdeling, Terje Sundfær. 

Les mer om tunnelsikkerhet på Statens vegvesen sine nettsider

Lær deg tunnelvettreglene

Han sier tallene i undersøkelsen er overraskende høye.  
- Det er derfor viktig at vi nå retter fokuset mot tunnelsikkerhet, slik at vi kan bidra til at trafikanter bli mer bevisst egen atferd i tilfelle hendelser i tunnel oppstår, sier han. 

For at trafikanter skal blir tryggere i tilfelle noe oppstår i en tunnel, har vi i fellesskap med blant annet Statens vegvesen utarbeidet det vi kaller for Tunnelvettreglene. Reglene gir enkle og konkrete føringer for hva du som trafikant må huske på:

Nødblink

Bruk nødblink for å varsle andre trafikanter om noe er galt. Den gjør deg synlig i mørket, og kan bidra til å forhindre at situasjoner utvikler seg til noe farligere, som påkjørsler eller kjedekollisjoner.

Havarilomme

Stans i havarilomme, hvis mulig. Der står du tryggere, og er mindre til hinder for andre trafikanter eller nødetater. Kan du ikke stanse i en havarilomme skal du kjøre så langt inn til siden du kommer.

Nødtelefon

Bruk nødtelefon i tunnelen – ikke mobilen – hvis det finnes nødtelefon der. Da kommer du direkte i kontakt med Vegtrafikksentralen, som ser nøyaktig hvor du er i tunnelen. 
 
En ting til: husk at rødt, blinkende lys foran en tunnel betyr stengt tunnel. Å kjøre videre kan sette både deg og andre i livsfare.

 Hovedfunn fra undersøkelsen:

• Kun 36 % oppgir å ha lest eller sett informasjon om hva de skal gjøre ved en tunnelulykke.
• 54 % vet ikke hva de skal gjøre ved brann i tunnel.
• 45 % sier at de ikke vet hva de skal gjøre hvis bilen stopper i en tunnel.
• Kunnskapsnivået er noe høyere når det gjelder om bilen stanser i tunnel.
• Kvinner føler seg i større grad redde i tunnel enn menn.
• Desto færre tunneler fylket har, desto lavere kunnskapsnivå om tunneler.  

Kilde: Undersøkelse gjennomført av Reputation Inc for Statens vegvesen. Landsrepresentativt utvalg av 1000 respondenter i alder 15+.  

Norges Lastebileier forbund Trøndelag har levert et tydelig høringssvar – ikke for å bremse utviklingen, men for å sikre at den skjer med virkeligheten som kompass. For skal strategien lykkes, må den bygge på innsikt fra dem som kjenner byens logistikk fra innsiden: sjåførene, transportbedriftene og fagmiljøene som daglig navigerer i et komplekst bybilde. Ikke konsulentene som sitter i sør og leser oppdaterte mål tall.

Transportnæringen krever realistisk bylogistikk

Tilrettelegging for næringstransport

Strategien må i større grad anerkjenne behovet for effektiv varelevering og transport i bysentrum. Det handler ikke bare om å redusere trafikk – det handler om å sikre at varer kommer frem, at håndverkere når kundene sine, og at byen fungerer.

Samspill mellom miljø og logistikk

NLF støtter målet om redusert utslipp, men advarer mot tiltak som kan føre til uforholdsmessige kostnader eller forsinkelser for transportbedrifter. Elektrifisering og alternative drivstoff må innføres i takt med teknologisk og økonomisk modenhet.

Infrastruktur og fremkommelighet

Strategien må inkludere konkrete tiltak for bedre fremkommelighet for nyttekjøretøy, inkludert tilstrekkelig laste- og losseplasser, tydelig skilting og forutsigbare reguleringer.

Involvering av næringen i planleggingen

En bærekraftig bylogistikk krever tett dialog med dem som kjenner utfordringene på bakken. NLF oppfordrer kommunen til å etablere faste samarbeidsfora med transportnæringen.

Digitalisering og innovasjon

Teknologi kan bidra til smartere logistikk, men må ikke bli en sovepute. Digitale løsninger må være brukervennlige, tilgjengelige og faktisk løse praktiske problemer – ikke bare se bra ut på papiret.

En strategi som må tåle virkeligheten

Trondheim kommune har en gyllen mulighet til å forme fremtidens bylogistikk – men det krever mer enn gode intensjoner. Skal strategien bli et verktøy for bærekraftig utvikling, må den også være et verktøy som fungerer i praksis. Transportnæringen er ikke en motkraft til miljømålene – den er en medspiller, så lenge rammene er realistiske og inkluderende.
NLF oppfordrer Trondheim kommune til å lytte til dem som kjenner byens logistikk fra innsiden. For når strategien skal omsettes til handling, er det ikke bare kartet som gjelder – det er terrenget.

Notat fra møte med Trøndelag fylkeskommune – 8. oktober kl. 15:30

Deltakere:

• Trøndelag fylkeskommune: Jo Bernt Brønstad og Arne Iversen
• NLF: Arild Sand og Leif Jarle Christensen

1. Innledning

Arild Sand åpnet møtet med å beskrive utfordringene ved kjøring over Ekne/Fallstadskogen, spesielt under vinterforhold. Han har lang erfaring med strekningen og understreket at det kreves lokalkunnskap for å ferdes trygt der når det er glatt eller snø. Dette kan ikke forventes av sjåfører som ikke er kjent i området.

Han advarte om at ved første snøfall eller frostnatt kan situasjonen bli kritisk, og omkjøringsveien risikerer å bli stengt. I verste fall kan dette føre til alvorlige ulykker – noe som er uakseptabelt.

2. Beredskap og planverk

Jo Bernt Brønstad og Arne Iversen bekreftet at fylket har forberedt seg på snøfall, men innrømmet at det ikke finnes en konkret plan dersom omkjøringsveiene skulle bli utilgjengelige. Temaet har vært diskutert, men ingen beslutning er fattet.

3. Forslag til tiltak

Arild Sand foreslo at Ekneskogen må stenges ved snøfall, slik at brøyte- og strømannskap får gjort jobben før trafikken slippes til. Veien er for smal til at trafikk og brøyting kan foregå samtidig, og dette kan føre til kaos og blokkering fra begge retninger.

Han anbefalte følgende alternative løsninger:

• Trafikkdirigering:
  • All trafikk nordover via Hoklingen
  • All trafikk sørover via Gamle Kongeveg
• Vegvakter: For å styre trafikken og unngå fastlåste situasjoner
• Kolonnekjøring: Kan vurderes som et tilleggstiltak

Arild understreket at dagens løsning fungerer, men at det må etableres en plan B og C for å unngå ulykker – som er det overordnede målet.

4. Videre arbeid

Fylket tok innspillene til etterretning og anerkjente at de ikke har vurdert disse konkrete alternativene tidligere. De lovet å vurdere forslagene og komme tilbake med en plan B innen kort tid – senest i løpet av neste uke.

Det ble også understreket at informasjon må ut til ansatte og sjåfører, slik at de er forberedt dersom dagens omkjøringsruter skulle bli utilgjengelige.

– Altfor mange dør eller blir hardt skadd, i trafikkulykker, fordi det går for fort, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen. – I den nye planen foreslår vi en kombinasjon av riktigere fartsgrenser, kontroll, tiltak som demper farten og kampanjer for mer trafikksikker atferd. – Med mer målrettede tiltak og et bredt samarbeid, vil vi redde flere og begrense skadeomfanget av ulykkene som skjer i trafikken, sier hun.

Hun har sendt den nye  Tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2026-29 på høring frem til 31. desember.

177 tiltak – bredt samarbeid

Forslaget til den nasjonale tiltaksplanen inneholder 177 tiltak fordelt på 14 innsatsområder, og bygger på samarbeid mellom Statens vegvesen, politiet, Trygg Trafikk, Helsedirektoratet, fylkeskommunene og storbykommunene, samt et tjuetall interesseorganisasjoner.

Dette er syvende gang det utarbeides en fireårig tiltaksplan for trafikksikkerhet, og arbeidet med tiltaksplanen har utviklet seg til å bli en svært viktig arena for samarbeid mellom de ulike aktørene.

–  Tiltaksplanen er grunnstammen i det norske trafikksikkerhetsarbeidet, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård. - At aktører på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer jobber målrettet sammen og forplikter seg til tiltakene, er unikt og en viktig grunn til at trafikksikkerhetsarbeidet i Norge fungerer så godt. Et bredt spekter av kunnskapsbaserte tiltak er svært viktig i arbeidet for nullvisjonen, sier han.

Tiltakene omfatter mange innsatsområder: Gående og syklende, MC, barn, ungdom, eldre, beltebruk og sikring av barn, uoppmerksomhet, fart, rus, investeringer/drift/vedlikehold, næringstransport, teknologi, organisatorisk trafikksikkerhetsarbeid og kunnskapsutvikling.

Ambisiøse mål – ber om innspill

Planen er en del av arbeidet med å nå målet i Nasjonal transportplan: maksimalt 350 drepte og hardt skadde, hvorav maks 50 drepte, i veitrafikken i 2030 – nær en halvering fra nivået i 2024.

– Regjeringens mål for 2030 er svært ambisiøst, og krever en betydelig innsats og et mangfold av tiltak, sier Guro Ranes.  – Nå ber vi om innspill som kan gjøre planen enda mer slagkraftig.

Den nye tiltaksplanen for trafikksikkerhet skal gjelde for perioden 2026-2029.

Høringsutkastet finner du  her.

Status og gjennomførte tiltak

• SVV har vinterklasse DkBpå E6 ved Nesvatnet
• TRFK har pr i dag DkE rundt Hoklingen og DkD rundt Frosta og på Gamle Kongeveg
• Kapasitet på rodene i fylkesvegkontraktene er sprengt
• SVV har anskaffet ekstra bil som er dedikert til interimsveg medio nov
• TRFK har anskaffet ekstra bil gjennom HE Svevia
• Flyttet Saltlager fra Stjørdal til Vassmarka
• TRFK jobber med mulighet for regulering til enveiskjørte veger for kjøretøy over 3,5 tonn på omkjøringsvegene for å unngå møting mellom store kjøretø

Beredskap for DkB barveg Strategi på alle omkjøringer

• SVV legger til grunn at alle eksisterende roder driftes som før, men med nødvendig opplæring i forsterket driftsstandard
• Gjennomføring av fells brøytemøter E og UE
• Samhandlingsmøter på fredager med VTS utvides med 15 minutter dedikert til omkjøringsvegene. Ekstra møter iverksettes av SVV ved behov
• Byggherrevakt kan kalle ut tungbilberger for å stå i beredskaplokal i vegnettet. Nærmeste er pr nå Stasjonert Verdal og Stjørdal
• For å kunne holde DkB på 148,6 km omkjøringsveg kreves det 3 enehter. Dette kommer i tillegg til øvrig drift av fylkesvegnettet

Smal, bratt og rasutsatt skolevei

Kåringen er arrangert av Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) og de oppgir at Fylkesvei 33 er smal, bratt og rasutsatt, og at den brukes både som skolevei og som omkjøringsrute når E6 stenges.

– Folk forteller om hull, steinras og partier der det knapt er plass til å møtes. Når tungtrafikk og busser skal passere, må de ofte rygge eller vente i grøfta. Dette er hverdagen for folk som skal til jobb, skole eller sykehus. Veien er helt avgjørende for lokalsamfunnet, men standarden er langt unna det folk og næringsliv trenger, sier Torill Eidsheim, juryleder og leder for samfunnskontakt og mobilitet i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

NLFs jurymedlem Knut Gravråk sier Fylkesvei 33 er en verdig vinner som viser godt de mange utfordringene som finnes langs fylkesveinettet.

– Veiene er yrkessjåførenes «fabrikkgulv» og mange fylkesveier er i så dårlig stand at det går utover sjåførenes helse, miljø og sikkerhet. Fylkesvei 33 er et slikt eksempel. Jeg håper kåringen gir økt oppmerksomhet på fylkesveienes tilstand, og at dette følges opp med politisk handling for å bedre veistandarden.   

Tre krav til finansiering av fylkesveiene

Bakgrunnen for kåringen er en rapport fra Vista Analyse på bestilling av OFV som viser at fylkesveiene forfaller – ikke bare fordi det mangler penger, men fordi systemet er rigget feil. OFV foreslår tre konkrete tiltak for å snu utviklingen:

• En ny inntektsmodell som fordeler midler etter faste og rettferdige kriterier, ikke etter hvor stort etterslep man har latt bygge seg opp.
• En styrket rentekompensasjonsordning som gir fylkene rom for oppgraderinger uten å måtte kutte i andre tjenester.
• Større og målrettede øremerkede midler til ras- og skredsikring, fordi behovene varierer sterkt mellom fylkene.

– Dette er et kraftig signal om hvor alvorlig situasjonen på norske fylkesveier er. Folk som bruker disse veiene, har fått nok. Fylkesvei 33 illustrerer problemet. Veinettet forfaller mens regningen vokser, sier Eidsheim.

Les mer om kåringa på OFVs kampanjesider Norgesveier.no

I tillegg til å få besøk av Stortingets fremste transportpolitiker, får dere møte NLFs nye regionsjef i Innlandet, Jim Nybø og vi skal få høre mer om Bane Nor sitt arbeid med farlige planoverganger.

Norges verste fylkesvei er kåret. I sendinga får dere høre mer om vinneren og hvorfor Opplysningsrådet for veitrafikk ønsker seg mer oppmerksomhet rundt den alvorlige situasjonen på fylkesveinettet.

Du kan se sendingen direkte fra kl 18:00 her

Med slagordet «Følg drømmen – ikke strømmen» ønsker NLF, sammen med medarrangørene SOTIN, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, å motivere ungdom til å velge utdanning og yrke basert på egne interesser, ikke bare hva venner eller familie måtte mene. Transportbransjen tilbyr et bredt spekter av muligheter, fra lastebil- og busskjøring til teknologiske og logistikkrelaterte yrker.

– Vi ser at mange unge kjenner lite til yrket og hva det kan gi av muligheter. Derfor er det ekstra viktig å møte dem på deres hjemmebane. Vi håper mange får lyst til å utforske transportfaget nærmere, sier nylig avgått styreleder i SOTIN, Jim Nybø. 

En turné fra nord til sør

Turneen er større enn noensinne. Totalt 40 stopp er planlagt – fra Kirkenes i nord til Vennesla i sør. Anslagsvis 10 000 ungdommer vil få sjansen til å møte bransjen på nært hold. Hvert stoppested kombinerer informasjon, sosialt samvær og praktiske aktiviteter som gjør det lett for ungdommen å bli nysgjerrig og engasjert.

NRK besøkte arrangementet i Kristiansund og lagde en fin reportasje med mange av ungdommene som var tilstede. 

Trykk på bildet for å se innslaget. 

Simulatorer, konkurranser og hands-on opplevelser

I Ekeri-tralla venter to toppmoderne simulatorer hvor ungdom kan prøve seg bak rattet på både buss og lastebil. I tillegg arrangeres kvalifiseringer til Kjetting-NM, og både jenter og gutter oppfordres til å delta. Dette gjør opplevelsen både lærerik og morsom, samtidig som den gir innsikt i de praktiske ferdighetene som kreves i transportbransjen.

– Møtet mellom ungdommene, lærlinger, arbeidsgivere og fagforeninger gir et helhetlig bilde av bransjen. Det handler ikke bare om store maskiner, men om teknologi, sikkerhet, fellesskap og framtidsmuligheter, sier Nybø.

I denne artikkelserien møter vi tungbilsjåfører under 30 år. Vi blir bedre kjent med dem, får høre hvorfor de valgte yrket, hva de tenker om fremtiden i transportnæringen, og hvilke råd de vil gi til andre som vurderer samme vei.  

• Navn: Mathias Lusæter 
• Alder: Fyller 21 i november 
• Bor: Egen enebolig på Lesja 
• Jobb: Kjører melk for Tine 
• Arbeidsgiver: Lesja Bilruter 
• Kjører privat: 2017 VW Caddy 
• Sivil status: Samboer  

Da Mathias skulle velge videregående utdanning, var valget derfor enkelt. Han gikk først et år på teknologi- og industrifag på Otta, før han fortsatte med transport- og logistikkfaget. 

Tidlig oppe 

Det er en mørk septembermorgen med litt regn i lufta da NLF Magasinet møtte Mathias i den vakre Lesjabygda, hvor han har vokst opp og bor. Klokka har passert 05.30, i dag skal han hente melk fra ni bønder i nærområdet før han leverer melka til Tines store anlegg på Frya i Ringebu. Mathias er lommekjent og ratter Volvo 540-en rolig og trygt på de smale gårdsveiene i mørket, men det er godt med de fire store ekstralysene som Volvoen har på førerhytta. 

Volvoen er en lånebil som Mathias kjører i påvente av at den nye Scaniaen skal komme fra Danmark med påbygget. Han innrømmer at det skal bli litt stas med den nye bilen.  

– Volvo er bra, men Scania er best, smiler han. 

Vegene er for smale og gårdsplassene for trange til at Mathias kan kjøre med henger. Etter å ha tanket opp de første titusen liter med Dagros’ hvite gull i tankbilen, må han kjøre til parkeringsplassen hvor hengeren står og fylle over melka til tanken. Så kjører han tilbake og fortsetter ruta. 

Lesja Bilruter 

Mathias har kjørt for Lesja Bilruter siden oktober 2024, og her tok han fagbrevet i juli i år. Lærlingetiden startet i Venås Transport, der han kjørte langkjøring mellom Ålesund og Oslo. 

– Jeg trivdes godt med dette også, forteller han. Men det ble lite fritid. Med nyinnkjøpt eldre bolig som trengte mye oppussing, passet det bedre med turnusen med melkekjøring. Her kjører jeg 13 dager i måneden. Jeg ble tatt imot med åpne armer, og det var ekstra kjekt at jeg kjente flere som jobbet der fra før. 

Lesja Bilruter har historie tilbake til 1924 (hundreårsfeiring i fjor!) og startet med egentransport til ysteriet. Eierformen som andelslag ble videreført, og selskapet eies fortsatt av gårdbrukerne i Lesja. Lesja Innkjøpslags transportvirksomhet markedsføres under navnet Lesja Bilruter. I tillegg til kjøring for Tine har selskapet også busstransport, bulktransport for Felleskjøpet og kranbil. 

Prikker til besvær 

På tross av sin unge alder har Mathias rukket å få noen prikker i førerkortet, faktisk såpass at han mistet lappen i en periode. 

– Dette er ikke noe jeg er stolt av, naturlig nok, men jeg har lært og er nok en roligere og bedre sjåfør nå, forteller han. I perioden jeg var uten førerkort jobbet jeg som «grøftegutt» i Lesja Bulldozerlag, så jeg ble ikke arbeidsledig. Men det var godt å komme bak rattet i lastebilen igjen. 

Aktiv på fritida 

Mathias kjøpte huset til broren sin i Lesja sentrum i mars i år, da han skulle flytte til Vågå. 

– Det var mye jeg hadde lyst til å gjøre med huset, forteller han. Med god hjelp av familie og venner og bruk av både tid og penger begynner det snart å bli ferdig. Han er også aktiv i Bygdeungdomslaget, hvor han også har sittet i styret i en periode. – Målet med arbeidet her er å få ting til å skje i bygda, sier han. 

– Jeg anbefaler sjåføryrket varmt. Det jeg liker best, er den fine kjøringa i hjembygda mi. Det er variasjon og fine turnusordninger. Det er et yrke med masse muligheter, og det bør være lett å få jobb i overskuelig fremtid, avslutter den blide karen fra Lesja.